4 norske soldater drept. Hvordan blir reaksjonene?

Ulike medier melder at 4 norske soldater har blitt drept i Afghanistan. I likhet med mange andre, opplever jeg det spesielt ubehagelig når nordmenn rammes. Det var som å få en liten kalddusj da jeg hørte det på Kveldsnytt søndag kveld.

Nå skal det bli interessant å se reaksjonene fra politisk hold. SV ser vel snart sitt snitt til å sko seg på dette og mer eller mindre si: "Ja, hva var det vi sa?". Akkurat slik som de så sitt snitt til å utnytte oljekatastrofen i både Langesund og USA for sin kamp mot oljeboring i Nord-Norge. Usmakelige som de er. 

Nå er det viktigere enn noen gang at vi støtter våre soldater i Afghanistan i deres kamp mot Taliban (ondskap) og ikke kommer med sterke uttalelser i affekt. Jeg ser jo at det på debattforum og blogger nå kommer sterke uttalelser fra folk som nok er opprørte.

Offentlig henretting

Man kan lese i VG at Terje Søviknes uttrykker støtte til Liv Løberg, kvinnens om forfalsket sin egen CV og har jobbet som administrasjonssjef i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH).


Når en betent sak av et slikt kaliber kommer frem i media, så er det utrolig å observere den lynsjestemningen som straks oppstår. Mange klarer rett og slett ikke å holde tunga rett i munnen og ha to tanker i hodet samtidig. Løberg har innrømmet alt overfor VG og vil trolig derfor gjøre det samme overfor politiet. Det hun etter sigende har gjort, er helt klart forkastelig. Men nå er altså saken lagt i politiets hender og vil gå sin gang etter normale prosedyrer. Det vi allerede kan observere og som sikkert vil tilta etterhvert, er hvordan mediene fråtser i saken og inntar en slags lederposisjon i hyeneflokken. De hisser opp folkemengden som roper høyere og høyere etter lynsjing. Alt dette kan man observere i mange ulike blogger og debattforum på nettet. 


Poenget mitt med dette innlegget er at det hele er en høyst tragisk sak for Løberg og hennes familie. Hun må straffes for ulovlige handlinger, men det er det altså rettssystemet som skal gjøre og ikke mediene og dets medløpere. La kvinnen møte rettsystemet og ta sin straff. La oss håpe at hun angrer bittert, ikke bare fordi hun har blitt tatt. Hadde vi hatt offentlige steininger/henrettelse i Norge, så hadde mange stilt seg opp på torget i ulike saker. Hyklere alle mann! Ingen går gjennom livet uten å gjøre noe galt, i ulik grad. INGENTING er vakrere enn en synder som angrer på sine ugjerninger og får tilgivelse. Tilgivelse og forsoning er grunnleggende verdier. I en rettsstat må det selvsagt være en konsekvens for gale handlinger, men det arme skyldige mennesket må få en sjanse til å leve videre, hvis det angrer og vil begynne på nytt.