mandag 31. mai 2010

"For det hjertet flyter over av...

.., det taler munnen". Hvis hjertet ditt er fylt av negative følelser eller hat mot noe eller noen, vil det komme til overflaten. Du risikerer altså at møkka du har innvendig, virkelig flommer over hvis du er spesielt engasjert og taler i affekt.
Jeg leste denne artikkelen i VG i dag. NUPI-direktør Jan Egeland viser nok en gang hvor negativt innstilt og fordomsfull er han er overfor Israel. Han nøyer seg ikke med å forhåndsdømme Israel i denne saken vedrørende skipene med såkalte fredsaktivister, men spyr virkelig ut eder og galle. Her er et sitat: "Fredsbevegelsen er borte, de moderate er borte. Opprettelsen av Israel var et idealistisk prosjekt der FN opprettet en stat for de som overlevde Holocaust. Europeere følte naturlig nok et stort ansvar, og det er noe av grunnen til at Israel synger i Grand Prix. Det Israel med kibutser og idealister som vi ønsket og likte har endret seg til å bli en stormaktsbølle. David har blitt Goliat, sier han."
Dette er jo konsentrert dritt. Her er man innom dannelsen og eksistensberettigelsen til Israel og en utopi om en fredelig og pasifistisk tilværelse for jøder i en liten flik av land midt i et muslimsk og arabisk ormebol. At denne mannen trekker inn Israels deltakelse i Melodi Grand Prix (av alle ting!) i denne sammenhengen, sier jo litt om hans troverdighet. Får Israel delta i Eurovision Song Contest pga. den den europeiske skyldfølelsen etter Holocaust? Eller er det fordi at de omkringliggende islamske diktaturene og bandittstatene ikke anerkjenner Israel og derfor ekskluderer dem fra samarbeide? Flere land i midtøsten er med i den europeiske kringkastingsunionen (EBU), men de vil ikke være med i ESC så lange Israel er med. De anerkjenner ikke jødestatens rett til å eksistere. 
Egeland tar heller ikke høyde for det faktum at Israel har vært utsatt for angrep fra omkringliggende bandittstater siden dag én. Ei heller at det er nødvendig for Israel å være STERKE militært med et slikt ekstremt press fra alle kanter. Hvis israelerne(jødene) skulle holdt til i kibbutzer og vært idealister, så hadde ikke staten eksistert i dag. De hadde vært utryddet. Jødene hadde vært jaget på havet. Egeland bryr seg altså ikke om at Israels militære styrke henger sammen med det ekstreme presset utenfra og er deres eneste utvei for å overleve i et ekstremt miljø. I et fritt land som Israel er det mulig å være leve i en hippietilværelse som Egeland drømmer om, men det hadde neppe vært en god strategi for særlig mange i befolkningen...


Han nevner Tyrkia også. Forholdet til Tyrkia råtner på rot. Igjen er jo alt Israels skyld. Man nevner ikke at Tyrkia har fått en noe religiøs (muslimsk) regjering og at det muligens har en sammenheng med stadig dårligere forholdet. Ikke ene og alene, men det er et viktig element, tror jeg. 

onsdag 26. mai 2010

Palestinaekstremister og Eurovision Song Contest

Jeg har aldri blitt særlig engasjert av Melodi Grand Prix og Eurovison Song Contest, men 2010 skulle vise seg å bli året hvor det forandret seg.

Palestinakomiteen har meldt ifra om at de kommer til å demonstrere mot Israel og sangeren Harel Skaat, hele denne uken. Man har jo tidligere mistenkt en viss politisk innflytelse ved visse avstemningsresultater i denne konkurransen, men Palestinakomiteen tar det hele frem i lyset og kjører på med sin politiske propaganda. De ønsker at Skaat og den israelske delegasjonen skal føle seg uvelkomne i Norge og aller helst at Israel skal nektes å fremføre bidraget i år. Palestinaekstremistene skal stå utenfor Telenor Arena og dele ut flygeblader med et palestinsk flagg på den ene siden. Håpet er at folk skal holde opp dette flagget når Skaat synger.

At Israel er omgitt av bandittstater som vil jage jødene på havet og ikke anerkjenner Israels eksistens*, er ikke noe som Palestinakomiteen vektlegger i sin argumentasjon i forhold Israel. Da ville jo ikke så mange lyttet til propagandaen deres. Jeg er sannelig ikke sikker på at noen andre land ville klart å fremstå like sivilisert og "elegant" som Israel i sitt millitære forsvar og krigføring, i en tilsvarende ekstrem situasjon.
Palestinakomiteen omfavner altså krefter i midtøsten som fremmer ekstremt jødehat og ikke anerkjenner staten Israels eksistens. Israel anerkjenner sine naboers eksistens og ønsker sågar et godt forhold til dem. De arabiske landene som omgir Israel har hver for seg en liste over menneskerettighetsbrudd og uhyrligheter som er så lang som et vondt år. Israel er et demokrati, med sine feil og mangler selvsagt. Men endog et demokrati med en fri presse og hvor folk kan leve fritt, uavhengig av sin religiøse tro, politiske oppfatning og seksuelle orientering.

Men det er altså Israel som er den store syndebukken i verden og Harel Skaat er denne djevelske statens apostel. Denne jøden må jages hjem! Eller? Israel er jo ikke anerkjent av Palestinakomiteen og deres likesinnede, så han bør vel egentlig bare jages på sjøen sammen med de andre jødene?

Nei, Palestinakomiteen og deres likesinnede er kviser på samfunnets rumpe. Det er som regel krefter langt ute på venstresiden, totalitære i holdningene og fiendtlig innstilt til vår viktige judeokristne arv og det eneste fungerende politiske system: kapitalismen. De er parasitter som kan få samfunnet til å råtne fra innsiden, med de ideologier de forfekter. De hater hele vår samfunnsoppbygning og de fremelsker innflytelse fra samfunnsfiende nummer én i vesten: islam. Jeg må skynde meg å tilføye at jeg ikke oppfordrer til hat mot den enkelte muslim. Jeg forsøker alltid å møte mennesker som individer i min hverdag.

Så tilbake til Eurovision Song Contest. Israel får i år min første stemme noensinne i denne konkurransen og jeg håper de vinner. Så kan vi spytte på Palestinakomiteen. Billedlig talt, selvsagt. Man er jo et sivilisert menneske, i motsetning til enkelte andre. Heldigvis er Harel Skaat en fantastisk sanger med en innlevelse og sjel som Didrik Solli-Tangen bare kan drømme om.