torsdag 4. februar 2010

Muhammed-tegninger og ytringsfrihet

Dette begynner vel egentlig å bli et gjennomdiskutert tema nå, men problematikken er stadig like aktuell.
I forrige runde, da Vebjørn Selbekk måtte ta støyten og ble en syndebukk, så medførte trykkingen av karikaturene masse rabalder. I tillegg reiste noen danske imamer ned til midtøsten med falske tegninger, kun for å hause opp stemningen enda mer. Nok om det.

Nå har dette kommet opp i media igjen. Om jeg har forstått dette rett, så har det vært en Muhammed-tegning på Facebook-siden til PST. Alternativt har det ha vært linket til den der. Dagbladet trykket også denne tegningen på forsiden. Nå varsler Abid Raja at det kan bli bråk i Pakistan og Norge pga dette. Kanskje like greit, så får vi nok en gang vist hvilke krefter som er i sving? Hvilken ekstremisme vi har å forholde oss til.

Samtidig tenker jeg at det er litt trist at noen på død og liv skal tråkke på det andre mennesker tror på. Jeg sier ikke at PST eller Dagbladet gjør det, men det er jo noen som tegner alle disse tegningene og latterliggjør både Muhammed og andre religiøse figurer på ulike måter.  Som kristen synes ikke jeg det er noe hyggelig å se tegninger som latterliggjør eller kritiserer den kristne tro og Jesus, men det stopper der. Jeg reagerer på det personlig, men så fører det ikke til noe mer for min del. Det får bli en sak mellom den som står for ytringen og Gud. Gud blir ikke mindre virkelig selv om man ikke tror på Ham. Jeg er villig til å kjempe for menneskers rett til å latterliggjøre og kritisere det jeg tror på, selv om jeg synes det er bedrøvelig. Hvis vi skal begynne å lage regler og forby ytringer og kritikk av religion fordi noen kan føle seg krenket, så er vi straks ute på glattisen.

Når det gjelder trusselen om vold og rabalder fra muslimske miljøer, så må vi aldri la oss kue av det. Det må aldri være redselen for represalier som får noen til å la være å latterliggjøre Muhammed o.l. Hvis man skal la være å tråkke på andre menneskers livssyn, må det være av respekt alene og ikke av frykt.  Samtidig vil jeg jo si at bråket rundt Muhammed-tegningene har hjulpet til oss å sette søkelyset på elementer som gjerne vil påvirke vårt samfunn og som til en viss grad får det til.

søndag 31. januar 2010

Enda en spiker i kisten til KrF


Jeg surfet innom Dagbladet og leste denne artikkelen om Inger Lise Hansen som ønsker å gjøre KrF mer liberalt og endre Israel-politikken.
Det er nesten litt tragisk å observere dette. Man kan til en viss grad sammenlikne det fløyen til Inger Lise Hansen forfekter med enkelte menigheter som har synkende medlemstall og hvor man prøver å bli liberale (rause og inkluderende...) for å favne flest mulig, men til syvende og sist blir sittende med skjegget i postkassen. Det blir til slutt så utvannet at det ikke blir noe alternativ for noen. Venstresiden i Krf er rimelig sosialistiske i holdningen og hvis man ser bort fra det de definerer under paraplyen "menneskeverd", så kunne flere ledende Krf'ere like gjerne gått over til et rent sosialistisk parti, eller sosialdemokratisk, som man ynder å kalle seg.
Hvis partiet både skal bli liberale i forhold til saker som engasjerer mange aktive kristne OG vil fjerne troskravet til medlemmene, så er ikke jeg i mye tvil om at det går til helvete (i overført betydning, herre jemini!) for Krf. Hva blir igjen? Et verdiliberalt og kvasisosialistisk parti som ingen gidder å stemme på. 
Krf bør heller bli tydelige og gjerne kontroversielle i forhold  til saker PK-mafiaen* har definert som rett. De bør også ha en politikk hvor de forholder seg til Israel på et bibelsk grunnlag. ( Jeg sier ikke at man skal støtte alt staten Israel foretar seg og i tillegg hate arabere, men dette med midtøsten er jo en egen debatt i seg selv som jeg lar ligge...)  Ikke det at man er avhengig av Bibelen for å støtte Israel!  Dette vil også en del være uenig i, men det er jo nettopp uenighet som viser at det er forskjeller og gir folk ALTERNATIVER når de skal stemme! En av hovedgrunnene til at KrF er på dette historisk lave nivået, er nok det faktum at de ikke er tydelige nok.
For meg har det aldri vært aktuelt å stemme Krf, så jeg snakker ikke på mine egne vegne. Ei heller stemmer jeg Frp eller Demokratene, hvis noen skulle la seg friste til å tenke noe slikt.

*PK=politisk korrekt

fredag 29. januar 2010

Noen tanker om konspirasjonsteorier og deres bakmenn

Når man surfer rundt på nettet skal det godt gjøres at man ikke snubler over en del konspirasjonsteorier. Man har dem som fremsetter teoriene gjennom ulike nettsider, slik som for eksempel "Nyhetspeilet" i Norge, og så har man alle dem som tror på disse teoriene og har et verdensbilde deretter. På den nevnte nettsiden og andre liknende sider finnes det gjerne muligheter for å kommentere artikler eller diskutere fritt i egne diskusjonstråder på et forum. Det snakkes gjerne om å være kritisk tenkende og stille spørsmål. Man må "avprogrammeres" fra hjernevaskingen til en styrende elite i verden og altså tenke selv. Den tankevirksomheten som foregår i disse kretser, foregår innenfor de rammer som konspirasjonsteoretikerne setter. Konspirasjonsteoriene er basert på konstruerte beviser, siden man bevisst overser fakta som strider mot de konklusjoner man har trukket på forhånd. Eventuelt legger man veldig mye "godvilje" inn i forståelsen av en del temaer. Den nevnte saueflokken er jo lengre unna å være kritisk tenkende enn de fleste andre, da de lar disse konspirasjonsteoriene styre livet og måten de tenker på alt.

Jeg skal ikke gå så veldig inn på konspirasjonsteoriene i seg selv, da flere av dem bør være kjente. Noe som gjerne går igjen, er jødehat. Tanker som at jødene er ansvarlig for en rekke folkemord, blant annet i Sovjet. Man sier også jøder selv startet Holocaust som et påskudd for å få staten Israel. Det var også jøder som sto ansvarlig for terrorangrepene mot USA. Det seneste tilskuddet av jødehets er at Israels massive hjelpearbeid på Haiti kun er et påskudd for stjele med seg organer hjem til Israel. Dette er visst noe jødene driver med.

De samme menneskene fronter mye frykt for ulike begivenheter vi har i vente. Vi snakker bl.a. om Maya-kalenderen og verdens undergang i 2012. Det må jo være utrolig hva isolerte indianersamfunn har av innsikt. Jeg vet lite om denne kalenderen, men antar at det sannsynligvis var et nyttig verktøy i sin tid for å kontrollere allmuen blant mayaene. Det er jo gjerne slik det fungerer i uopplyste samfunn. Religiøse og politiske ledere som spiller på frykt for å holde folket i sjakk.

La meg koke det hele ned til ett spørsmål:
Bør ikke konspirasjonsteoretikere og deres stråmenn stilles til ansvar når teoriene deres avsløres?
Tanken om en styrende elite og at jøder er grunnleggende onde, vil nok alltid være der. Men hva med alle som spådde verdens undergang ved årtusenskiftet? Har de virkelig blitt stilt til ansvar for pølsevevet sitt og ikke minst FRYKTEN de klarte å skape blant folk? Nå som internettaktiviteten er større enn noen gang, så produseres det masse info om verdens undergang i 2012. Jeg har allerede begynt å tenke på 2013! Da må vi få satt flere av dem i gapestokk, i overført betydning. Blir vi flinkere til å stille disse "konspirasjonsprofetene" til ansvar og henge dem ut, så vil vi også frata dem troverdighet og forhåpentligvis gi et mer verdig liv med mindre frykt for flere mennesker.
Man har jo også slikt i kristne sammenhenger. Senest i fjor vinter ble det fortalt på den kristne stasjonen Visjon Norge at den såkalte Antikrist ville stå frem i løpet av våren 2009. Antikrist lot vente på seg. Dommedagsprofeten døde den sommeren, så han får vi ikke stilt til ansvar. Jeg hadde nemlig planer om det. Vedkommende mente også å vite hvem Antikrist var, men turde ikke si det på TV, i frykt for sitt liv. Nå er han riktig nok død, men...

Nok om dette i denne omgang.

Jomfruinnlegget

Herved erklærer jeg denne bloggen for åpnet! Dette er mitt jomfruinlegg i min aller første blogg noensinne. Champagnebrusen sprettes og feiringen er i gang.